Jesus i møte med folk

Matt 8:28-34 og 9:1
28 Da han var kommet over til den andre siden, til Gadarener-landet, kom to besatte mot ham fra gravene. De var meget ville, så ingen kunne komme forbi på den veien. 29 Og se, de skrek ut: Hva har vi med deg å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden? 30 Nå gikk det en stor svineflokk og beitet et godt stykke fra dem. 31 Og de onde åndene bønnfalt ham og sa: Dersom du driver oss ut, så send oss inn i svineflokken! 32 Han sa til dem: Gå! Og de fór ut av mennene og inn i svinene. Og se, hele flokken satte utfor stupet og ned i sjøen, og de omkom i vannet. 33 Men gjeterne tok flukten og drog inn til byen. Der fortalte de alt sammen, og hva som var hendt med de besatte. 34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus, og da de så ham, bønnfalt de ham om å dra bort fra bygdene deres.
9:1 1 Han gikk da om bord i båten og satte over sjøen og kom til sin egen by.

Denne teksten handler om hvordan Jesus møter folk. Han tar imot dem som kommer til ham, selv om de er besatt av onde ånder. De besatte ventet pine, men ble befridd fra åndene.
Jesus viste dem nåde og vennlighet. Noe de neppe opplevde så ofte. Siden besatte mennesker som liker å henge rundt blant gravene utenfor byen neppe er svært velkommne i et hvert sosialt felleskap. Jesus går deretter videre til byen, som ikke var direkte begestret over at han sendte åndene inn i grisene.
Følgen blir at de viser ham bort, uten å høre hva han har å si. Men saken er at Jesus ikke blir heller. Han gikk tilbake til båten og seilte vekk fra dem. Hvorfor gjør han dette? Vet ikke han at han har et budskap som er det viktigste i innbyggernes liv?
Jo, selvsagt vet han det. Men spørsmålet om hvorfor han går blir da enda større.
Hvorfor går Jesus?

For å få svar på hvorfor må vi helt tilbake til begynnelsen. Da Gud skapte menneske.
Stikkordet er kjærlighet, for Gud ER kjærlighet. Han skapte menneske for at det skulle elske ham. På samme måte som foreldre "skaper" barn, skapte ikke Gud menneske for at han skulle ha noe å hate eller undertrykke. Han skapte menneske fordi han ville gjør godt mot dem. Og for at de skulle elske ham igjen. Og her kommer vi til sakens kjerne. Som alle forstår må kjærligheten være frivillig, aldri tvungen. Derfor satte Gud treet i hagen.

Av samme grunn er det at Jesus går fra byen. De tok ikke i mot ham når han kom. Han vil ikke tvinge seg på dem, tvinge dem til å følge ham selv om det er til deres eget beste. Dette er kjærlighetens respekt for andres valg. På samme måten er det at kallet kommer til de som ikke har tatt i mot. For det er Gud som sender sitt kall. Selv om han enten gjør det gjennom mennesker eller bruker mennesker for legge ting til rette slik at han kan sende sitt kall til de som ikke tror på ham.

Derfor må man ikke tro at det er mulig å utsette valget hvis man kjenner kallet. Som eldre talere ville sagt det: "Kjenner du Jesus på hjertes port banker og ber om å slippe inn! SLIPP HAM INN!"

Herren sender ut sitt kall til deg, men hvis du sier nei lenge nok vil han til slutt respektere det selv om det er til din fortapelse og til hans store sorg. Ja for han vil sørge. For han elsker deg selv om du gjør feil valg. Ville vel ikke foreldre bli knust om de først mister kontakt med et barn og deretter ofrer alt for å få det igjen, men det nekter å gjenopprette kontakten da de endelig møter det igjen.

Du har sikkert hørt det før at Jesus døde for deg. Død er noe vi mennesker ikke helt forstår og derfor ikke kan forholde oss til hva det egentlig vil si. La det heller bli forklart på denne måten:
Jesus tok din straff på seg. Han lot seg piske og pine. Han fikk torner presset ned i hodet. Og han ble pisket så deler av hud og muskelatur ble revet av kroppen. Til sist ble han spikret med tykke nagler til et kors hvor han hengte etter disse naglene. Og verst av alt: Gud forlot ham. Det er noe så langt fra menneskelig fatteevne grusomt at det ikke er mulig å forstå. Jesus lot ikke sin munn bli åpnet under torturen, men da Gud forlot ham skrek han.

Grunnen til at dette viser hans kjærlighet til deg er ikke bare at han gikk igjennom det, men at han visste at det kom til å skje før han ga seg over til romerne. Han valgte dette, fullt vitende om hva det innebar for ham, med sin frie vilje for din skyld. Ikke be ham om å gå bort når han kommer til deg med sitt kall.

Han har alt vist at han elsker deg.