En dag gikk han (Jesus) ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De la ut, og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelstorm kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare. De gikk bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene så de la seg, og det ble blikk stille. Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vinden og sjøen, og de adlyder ham!»
Av å til kan ting virke vanskelig og det kan kjennes ut som om hele livet er bare en stor storm.. Men da er det godt å vite at Jesus er der. Han kan reise seg opp å gjøre stormen stille! Vi må bare ha tro på at han KAN gjøre det!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Jesus sov! Den sniken...midt i stormen. Jeg blir ganske stressa av stormer...Hørte en gang en som sa: Livet går ikke under så ofte som en tror!
Jesus gir oss trygghet mens stormen raser + det er godt han griper inn og stanser noen av dem også.
Hagar fikk beskjed om å dra tilbake til "stormen" = Sara. Så det er mange veier inn og ut av stormer :-)
Den e så fine den historien! kan virkele bruka den i kvardagslivet.. Bra oddveig ! :)
Fantastisk, rett og slett. Søvn er relativt.
Det som er like fantastisk er at Jesus ikke krevde disipplenes tro først. Han refset dem etter på, men han reddet dem selv om de tvilte.
Legg inn en kommentar