tirsdag 5. februar 2008

Matteus 9.18-22

Matteus 9.18 – 22


18:Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagogeforstander og falt ned for ham og sa: min datter er nettopp død, men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.
19: Jesus stod opp og fulgte ham, og disiplene gikk med
20: Å se, en kvinne som hadde lidt av blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans
21: For hun sa ved seg selv, Om jeg bare får røre ved kappens hans, så blir jeg helbredet
22: Men Jesus vendte seg om, og da han så henne, sa han; vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

Jeg har gått og tenkt på denne historien en stund, Jesus er ute og der kommer det en synagogeforstander. Det er en som hadde en høy posisjon i samfunnet på den tia.
Han vil ha med Jesus hjem får å vekke opp dattera hans fra døden.
Jesus går med han men samtidig så kommer det en dame, jeg ser for meg at det er masse folk og dette er en litt sjenert dame. Hun har vært syk lenge, i tolv år. Hadde det vært meg så tror jeg hadde begynt å miste håpet om å bli frisk. Men denne damen hadde tro, hun var sikker på at hvis hun bare fikk røre kappen til Jesus så ble hun frisk. For en tro! Jesus var på vei for å helbrede, det var sikkert masse folk til stede, sikkert mange som kunne kommet bort i kappen hans. Men Jesus kjente akkurat denne damen som rørte ved kappen hans, han snudde seg til henne. Han stoppet opp. Jeg kan tenke meg at denne synagogeforstanderen ble litt urolig, tenkte at nå må Jesus bli med meg hjem. Han kunne sikkert ikke forstå at Jesus måtte stoppe opp ved denne kvinnen.
Syntes denne historien er så bra bilde på at Jesus ser hver enkelt. Det er ingen han går forbi, ingen han later som han ikke ser fordi han har viktigere mennesker å gå til. Og tenk den kvinnen som tenkte, bare jeg får ta på kappen hans så blir jeg frisk. Hun stolte helt og fullt på Jesus som sin herre, sin helbreder. Blir nesten flau for hvor lite tro jeg kan ha på Jesus i mitt liv noen ganger.
Men denne historien kan minne oss om at Jesus ser hvert enkelt, han går aldri overlegent forbi deg. Vi kan få stole på han, sånn som denne kvinnen. vær trygg på at han snur seg når du rører ved kappen han i håp om at han ser dine behov, for det gjør han!

2 kommentarer:

Oddbjørn sa...

Utrolig oppmuntrende! Forsøker å si til meg selv at noen "avbrytelser" som ikke passer inn i min agenda, kanskje har med Jesus å gjøre. Han er mer opptatt av mennesker enn å krysse av alt som skal gjøres i almanakken. Ønsker mer av den tro som både Jairus og denne kvinnen hadde!!!

Frank Tore sa...

Alltid bra å lese om sånt! Det fine med Gud er at han har tid til alt. Og husk, ingenting er for lite eller for stort!